10 Havlandet
01 Hvalrossharpun
Slike harpuner ble brukt i hvalrossfangst fra lettbåt. Harpunen var festet til ei line som hang løst på et langt treskaft. Når hvalrossene lå ved iskanten og sov i klynger, støtet fangstmannen harpunen gjennom hvalrossen og trakk skaftet raskt til seg. Hvalrossen forsøkte å unnslippe og trakk båten etter seg i lina. Da dyret mistet kreftene, ble det avlivet med et lansestikk og så flådd.
02 Sildelodd
Sildelodd ble brukt for å finne sildestimen inntil ekkolodd kom. Loddet ble senket i vannet og fiskeren kjente på vibrasjonene i snøret og kunne forstå hvor dypt og tett silda sto, og derfor også hvor å sette not.
03 Dorgegrind med snøre
En dorg er et fiskeredskap som består av snøre, forsyn, messingtråd, en eller flere kroker og et lett søkke. Fisket foregår ved at fiskeren ror i vei med snøret snurret rundt pekefingeren, mens dorgen dras bak båten. Når fisken biter på, trekker fiskeren snøret inn og haler inn fangsten, før han slipper dorgen ut igjen.
04 Lineklave
Når fiskelina skal tørkes eller oppbevares over lengre tid, blir anglene tredd inn på en lineklave. Øverste del av klaven svinges til siden, anglene plasseres og klaven lukkes igjen. Hver lineklave har plass til et bestemt antall angler. Denne klaven har plass til ca. 150 angler.
05 Juksa
På 1800-tallet var juksa det mest brukte fiskeredskapet. Den brukes ennå i dag fra mindre fiskefartøy. Juksa består av en sule, snøre, rumpe av tvunnet tau, jarstein eller annet lodd, baksnøre og angel. I gamle dager laget fiskeren ofte angelen selv av det han hadde for hånden, f.eks. av utbrukte ljåblad.
06 Kveiteharpun
Kveiteharpun, kveitejern eller skottel ble brukt om våren for å stikke etter kveite på grunt vann med lys bunn. Skottel kunne lages for kveite, steinbit eller flyndre. Piggene på den ene enden av jernet var ofte to eller tre store angler som var benket og formet til og rørt fast med tjæretråd og skinn.
07 Sniksnøre med kroker
Snik er et redskap som oftest brukes fra robåt for å fiske etter torsk eller hyse. Redskapet består av flottør av tre eller kork (i dag av plast eller metall), søkke og snøre. Sniken settes vanligvis om kvelden og dras om morgenen igjen, i dagslys. Sniker kan ha ulike lengder, avhengig av hvilken fiskeart man ønsker å fange, strøm- og bunnforhold på fiskeplassen og ikke minst fiskerens erfaring.
08 Klepp
Klepp, også kjent som høtt, er brukt for å få tak i fisken når den kommer opp av vannet og løfte den inn i båten. Lengda på kleppen er avhengig av hvor høy båtripa er og størrelsen på fisken. Korte utgaver av høtten heter garnklepp og er brukt til å løsne fisk av garn.
09 Melkering
Melkering er et kar til oppbevaring og surning av melk eller fløte, smørlaging og ysting. Før separatorens tid ble melkeringer brukt når melken skulle stå rolig slik at fløten steg opp.
«Ho mamma lagde masse rømmekolle, vi hadde jo rømmekollehylle… Du vet, når ikke alt ble spist med en gang, så ble det litt gammel rømme som mamma flekket av og samla i ei krukke. Og den krukka, den sto i et rom, og æ skulle jo vaske gulvet der. Æ var kanskje 10-11 år. Man måtte jo arbeide når man va ung. Æ hefta veldig lenge, fordi æ va no borti den krukka og smakte. Æ syns det var så godt!»
Lillian Heitmann, 2021
10 Strømper
Disse strømpene ble strikket i Langfjord i 1942 av fabrikkgarn som familien Hansen fikk i bytte for ull og ullfiller. Strømpene er stoppet og forlenget etter at de ble for korte. 15-åringen Agnes Hansen hadde disse strømpene på seg da hun evakuerte til Tråstad gård i 1944. Hun hadde ellers to sett klær på seg og foldeskjørt i hånda.