07 Altasaken
01 Stillalenke
«Før den første konfrontasjon med politiet i 1979, skaffa vi beskjedne tynne, lenker. Politiet hadde ingen problem å klippe dem av med avbitertang. Det blei et lite kriseråd om kossen vi skulle få tak i sterkere lenke. Ishavsskuta Polis var ute drift, den hadde voldsomme kjettinger. De blei god å ha. Politiet prøvde ikke engang å kutte den.»
Alfred Nilsen, Folkeaksjonsleder (1979-1982) 2022
«I 1981 brukte vi igjen Polis-lenkene. Vi hadde også fått laga nye lenke i spesialstål, og i tillegg både jernklave og muffe. Men politiet hadde trent på å kutte med vinkelsliper og skar oss raskt laus.»
Alfred Nilsen, Folkeaksjonsleder (1979-1982) 2022
02 Jernklave
«Jernklaven til å ha rundt midja va laga med mål tatt på sommerstid. Det va en tabbe. Vi fikk dem nesten ikke på oss med vinterklærne på. Nøkkelen til klaven lå i skoen til en av våres folk. Den ble raskt funne av politiet. Vi visste vi hadde «spiona» iblant oss, for å bruke det ordet. Med nøkkelen gikk det enda raskere for politiet å løyse opp i lenkegjengen.»
Alfred Nilsen, Folkeaksjonsleder (1979-1982) 2022
03 Sivil ulydighet
«Vi hadde etter hvert to lag i Alta. Først Altautvalget og deretter Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget. I Altautvalget ble det først diskutert om det va å gå for langt, å ta i bruk lenke og sivil ulydighet. Sto det i stil med Gandhis lære som vi va inspirert av? Men etter hvert trur æ ingen va uenig. Sivil ulydighet va likevel utfordrende, og æ fikk tilsendt mange forslag om bruk av dynamitt og andre midla.»
Alfred Nilsen, Folkeaksjonsleder (1979-1982) 2022
04 Ikkevoldslinja
«Mange fraksjoner av folk og grupper støtta oss. Vi fikk aldri noen ytringer om at vi gikk for langt. Vi holdt fast på å aldri gjøre fysisk motstand mot politiet, og mente vi holdt oss innenfor rammen av ka som va sivil ulydighet. Det var helt vesentlig for oss å holde ikkevolds-linja. Ingen form for opptøyer ble tolerert. Det e nåt av det æ e mest stolt av i ettertid.»
Alfred Nilsen, Folkeaksjonsleder (1979-1982) 2022
05 Jakkemerker
Jakkemerkene ble viktige symbol, som både Folkeaksjonens lokallagsmedlemmer og andre tok i bruk over hele landet. Sammen med medlemskontingenten, var salg av jakkemerkene med og finansiere Folkeaksjonen. I tillegg var «Stillatieren», som var en oppfordring om å bidra med økonomisk støtte, til stor hjelp. Både tiere og langt større pengegaver kom inn fra folk som ville støtte saken.
06 Stillainformasjon
Skiltet ble laget til Stillaleiren høsten 1979. Her registrerte nyankomne seg da de kom, og sjekket ut da de dro. De ble introdusert for nøye organiserte leirregler. Matstell, vakthold, latrinerutiner, beskyttelse mot kulde og generell orden var avgjørende. Dette var grundig gjennomtenkt fra Folkeaksjonens side, og ble respektert av aksjonistene som ble delt i grupper med ansvar for ulike poster.
07 Den røde anorakken
Rød anorakk – sammen med pesk og kofte – er selve symbolet på en Stilla-demonstrant. Denne kjøpte Jørn Thomassen før feltarbeid på Svalbard i 1978. Jørn var aktiv i miljøbevegelsen. Da konflikten rundt Alta-Kautokeino-vassdraget tilspisset seg i 1979, reiste han nordover for å stanse anleggsarbeidene – iført sin røde anorakk. I ei av hettesnorene henger en plastfigur fra den kjempestore kaka Stilla demonstrantene feiret med høsten 1979. Et øyeblikk trodde de utbygginga ville stanses.
08 Skaller, det varmeste skotøyet
«Og all den støtten vi fikk fra Alta! Især var det i ukene etter politiaksjonen – med den 46 kilos bløtkaka! Femti liter suppe kom de med, de kom med vafler, med sigaretter, med sjokolade. De hadde kokt suppe en hel dag, og klokka halv tolv om kvelden kom de med den. Hjemmebakt brød spiste vi hele tiden, og alle de gavene og alle de flotte klærne som kom, alt fottøyet og utstyret! Folk kom med det for at vi skulle klare oss, kom med nye, gode ting som var nødvendige. Når vi kom ned i bygda og dusja hos folk, så lurte de på: Er det noe mere vi kan gjøre? Du følte du hadde befolkningen i ryggen, det vil jeg si.»
Kristin Braa og Karoline Frogner
09 Kjell Deraas, fra hvileleiren
«Fra avstand så det ut som et absurd teater. Det var nærmest sakral stemning i morgentimene, før politiaksjonen rullet i gang. Stille. Vakkert. Norske flagg og flagg med samiske farger. Lyden av joiking og Ja, vi elsker da politiet kom marsjerende. Forventningene ble avløst av tristhet over at det hele så ut til å være slutt, at Nullpunktet falt så fort.»
10 Rassia i Gargia
På Gargia fjellstue tok Bjørg og Ernst Halvard Larsson varmt imot den siste harde kjerne av demonstranter. De spiste på fjellstua, hadde teltleir på utsiden og foretok nålestikksaksjoner i Stilla. Bjørg fikk snart navnet Mor-Gargia. Den 21. januar 1981 kom fire busser med politifolk til fjellstua. Bjørg stoppet dem fra å ransake fjellstua, teltleiren rev de ned på et blunk.
11 «Å rette baker for smed»
Linoleumstrykket viser 4 av lederne – Tore Bongo, Per Flatberg, Alfred Nilsen og Svein Suhr. I mars 1983 ble de dømt etter oppviglerparagrafen til betinget fengsel og høye bøter.